EN AKTIVIST, FLERE TUSEN STøTTESPILLERE


Simin Sabri

Foto: alle: Ingrid Marie Andersen. Simin Sabri samler inn underskrifter på Torgallmenningen i Bergen for Said Metinpour. Simin Sabri ble opprørt da hun hørte om saken til en fengslet journalist og forsøkte alt for å mobilisere til å løslate ham.Da Simin Sabri leste om saken til journalist Said Metinpour ble hun så opprørt at hun forsøkte å sette himmel og jord i bevegelse. Også Amnesty i Norge.Journalisten Said Metinpour, som for øyeblikket sitter fengslet i Tehran i Iran, er blitt en av kampsakene for Amnesty i flere europeiske land, men ikke i Norge. Metinpour ble i 2007 dømt til åtte års fengsel grunnet hans fredlige demonstrasjon for større kulturelle og språklige rettigheter for den aserbajanske minoritetsgruppen i Iran. Hans hjertefeil krever nå umiddelbar legehjelp, noe han ikke mottar.
Kontaktet Amnestys sekretariat i London

Simin Sabri tok tak i denne saken alene, og hennes engasjement tok henne langt. Etter å ha bestilt underskriftskampanjens postkort direkte fra England tok hun kontakt med Amnesty kontoret i region vest for å spørre om hjelp til å sette i gang en aksjon. Med flere hjelpere samlet hun inn over 1000 signaturer i løpet av én eneste ettermiddag på Torgallmenningen i Bergen.

Ved Amnestys norske hovedkontor i Oslo syns kampanjeleder Randi Hagen Eriksrud det er imponerende når en enkelt aktivist klarer å samle inn så mange underskrifter som Simin Sabri gjorde. Hun understreker likevel at i kampanjearbeidet må det gjøres prioriteringer.
– Det er riktig at Amnesty i Norge ikke har jobbet mye med saken til Said Metinpour. Det er dessverre så mange saker å ta tak i, at vi må gjøre noen prioriteringer. Fordelen med å være en så stor internasjonal bevegelse, er at vi til sammen greier å jobbe med mange saker samtidig, sier hun.
– Det finnes mange fanger som er i samme situasjon, men hans sak er meget spesiell siden han har behov for akutt hjelp. Som lege har jeg reagert på denne saken og engasjert meg så mye jeg kan, forteller Simin.
Det var i februar 2011 hun ble opplyst av Metinpour-saken gjennom Facebook. Hun er selv av tyrkisk bakgrunn og er svært opptatt av at kulturelle forskjeller ikke blir tolerert innenfor Irans grenser.
Privat avis på Facebook
Men det er ikke første gang Simin engasjerer seg i en sak som denne. Hun har lenge brukt sin egen familie som kontakter for å spre nyheter og engasjement internasjonalt. Det siste året har hun tatt i bruk sin egen Facebook-profil som en privat avis.
– Alle er velkomne til å bli venn med meg på Facebook for jeg vil at alle skal lese nyhetene jeg legger på veggen min. Jeg skriver både på engelsk, norsk, tyrkisk og persisk. Nå har jeg over 1500 venner, selv om jeg kanskje bare kjenner 80 av dem personlig.
Støtten og signaturene hun setter størst pris på er de hun har fått fra persere.
– Det er utrolig at jeg har fått persiske venner i Bergen som støtter saken. Det er ikke deres folkegruppe det handler om, men tyrkerne som bor i Iran. Derfor er disse de mest verdifulle signaturene for meg.
Engasjementet
Videre har Simin spredt sitt engasjement over til nabolandet, Sverige. På en menneskerettighets-konferanse i Stockholm fant hun flere som var interessert i hennes kampsak, og hun delte med glede sine postkort så de selv kunne få samle inn svenske signaturer.
– Det er ikke vanskelig å engasjere seg, men det er mange som ikke vet hvor de skal begynne. Det viktigste er å ha engasjement og vilje – da finnes det mange muligheter.

Ros fra Det internasjonale sekretariatet Said Metinpours sak har vært en del av Amnesty Internationals aksjoner siden 2007. I disse dager får saken sin egen plass i ”Individuals at Risk”- databasen, som det også finnes en norsk versjon av: ”Folk i Fare”. Vi spurte Iran-etterforskere i Det internasjonale sekretariat hva de synes om at én aktivist får frem ny nasjonal deltakelse rundt deres kampsak.

– Dette er veldig inspirerende og går rett til kjernen av det Amnesty International står for, nemlig det at et enkeltmenneske kan gjøre en forskjell for et annet enkeltmenneske i fare, sier Nassim Papayianni, kampanjemedarbeider ved Iran-teamet på Amnestys hovedkontor i London.
Håp for fremtiden
Tross sin videreføring av saken til både Norge og Sverige har ikke Simin planer om å avslutte sin aktivisme riktig enda. I september reiser hun tilbake til Stockholm, og innen den tid vil hun ha flere postkort trykket.
– Saken er ikke avsluttet, og derfor må vi ikke gi opp. Organisasjoner som Amnesty blir lagt merke til, også i Iran. Personlig synes jeg vi først må håpe på bedre forhold for Metinpour i fengselet. Han må bli undersøkt av en lege og få den behandlingen han trenger. Jeg mener det er veldig viktig at Amnesty har kalt han for en samvittighetsfange, for det er nettopp det han er. Fengslet kun for hans kulturelle aktiviteter.